På godt og vondt

To uker er gått siden jeg landet i Tanzania. Har det gått fort? Både ja og nei. De første dagene overnattet vi på YWCA-hostellet i Dar es Salaam. Tiden her var et evig ventested. Vi visste at vi skulle videre til barnehjemmet noen dager senere, så egentlig ville vi bare dra med en gang.

Samtidig var det greit å få være litt i storbyen for å ordne ting og tang. Reisepartnerne våre hjalp oss med å skaffe lokalt simkort og tlf.nr. Uheldigvis så fungerte ikke det nye simkortet i den gamle mobilen jeg hadde tatt med meg. Og jeg hadde ikke tenkt til å bruke penger på ny mobil her! Men må man så må man. Tamari og Mwanaiba sa at vi kunne få den billigste mobilen til 30.000. Det første som slo meg var: ”30.000!!!!?”

Heldigvis er ikke valutaen her det samme som hjemme. 30.000 tanzanianske shilling = 120kr. Så det var jo ikke så gale! Man må faktisk opp til 1000tsh, for at man skal få noe i verdi i norske kroner, noe som ofte er prisen på 1,5L flaske vann. 1.000tsh=4kr,10.000tsh=40kr og 100.000tsh=400kr. Men jeg synes det er viktig å få med at selv om det er billig for meg så er det ikke det for de som bor her.

Sånn ser altså pengene ut her (mangler kun den mellomste mynten på 100tsh)

Så hva har skjedd siden sist? Jo, som nevnt bodde jeg tre netter på hostellet i Dar es Salaam. Så ble det en åtte timers busstur (for 20.000=80kr) til barnehjemmet i Ilula i regionen Iringa. Tittelen på blogginnlegget beskriver følelsene rundt dette eventyret som er i gang-”På godt og vondt”. Det føles bra å endelig skulle komme i gang. På samme tid så føles det ikke ut som vi er helt i gang, da ting ikke er helt satt. En viktig ting oppi det er å huske på at jeg ikke er i Norge. Det vanskelige er å vende seg til at ting ikke er 100% planlagt eller 100% sikkert. Dette er pga. flere forskjellige faktorer som spiller inn på vårt program og det vi skal gjøre her.

Mesteparten av programmet går ut på å dele hva vi lærte på forkurset i Kenya. Dette skal skje i hovedsak rundt i samfunnet på de lokale ungdomsskolene og i de lokale kirkene. Temaene er: klimarettferdighet, kjønn, ungt lederskap, økonomisk rettferdighet og fattigdom. Hvordan vi vil spre informasjonen på og måten vi vil gjøre det, er opp til oss som team.

”Det vonde” er at jeg uheldigvis har vært syk frem til nå og har ikke fått kommet så godt i gang med programmet. Når man er syk er det lett å tenke å bekymre seg mye. Men er det noen vits? Nei. Det er faktisk ikke det. Utfordringen min har vært å ligge i sengen uten å tenke på noe som helst av ting som måtte være av bekymringsinnhold. Jeg tenker at, hvorfor skal man bekymre seg egentlig? Opp gjennom årene har jeg alltid bekymret meg for ting, men har det ikke alltid gått bra? Jo, det har det. ”Så stopp å bekymre deg! ” Det er lettere sagt enn gjort. –Særlig når man er syk i tillegg. Det har ikke vært kjekt å være syk, så lenge, og så langt hjemmefra. Heldigvis har jeg mange flotte mennesker rundt meg her og hjemme, som er her for meg, tenker på meg og ber for at jeg skal bli frisk. Jeg er så takknemlig for at jeg har dere! Kjempeglad i dere!

Folket i Tanzania er veldig hyggelige. De har utallige hilsener, og svar på disse hilsenene. Tro om igjen om du tenker det bare er hei, for det er det ikke. Det er bl.a. forskjellige hilsener i forhold til alder. Hilser man på noen eldre enn deg sier man ”shcamo”, og de svarer ”marhabara”, ellers går det i ”mambo” og svaret ”poah”, ”jambo”, "habari", "nzuri" osv. Rundt kl.06.30 våkner man av latter og skriking fra jentene på barnehjemmet. Da betyr det at sola har stått opp og dagen har startet! Til tross for språkbarrieren, er det overhodet ikke vanskelig å få kontakt med jentene!

Mzungo! Man blir fort populær som hvithudet blant jentene!

Jeg håper virkelig jeg blir frisk snart. Man blir lei av å være syk så lenge, og det er ikke gøy å være det når man vet man skulle vært en del av et program. Det er tøft og det har vært til tider veldig tungt, for det blir fort negative tanker og bekymringer. Men som kjæresten min har sagt ”men er det ikke i de tunge oppoverbakkene det faktisk går opp?” Jo, det er sant det, og det er ved utfordringer man utvikler seg og lærer seg selv og kjenne. – noe jeg allerede har kommet et godt stykke på vei med!

En fin illustrasjon som viser til at alt ligger i tankene og innstillingen

Senere i uteoppholdet mitt vil det komme innlegg hvor jeg forteller og viser mer av hva det er vi gjør her om dagene. Følg med!