De tøffe stundene

Det å finne veien, blir plutselig en utfordring når man står på egne bein. Nytt sted, nye mennesker, nye veier, nye gater og andre transport muligheter. Fly, tog, trikk, buss og google maps! Det er ikke alltid like lett.

”Man går ofte feil, men til slutt finner man den riktige vei. ”

I uken som var, befant jeg meg på Fredskorpset sin Youth Camp. Vi var samlet 15 utvekslingsprogram for ungdom, med deltakere fra Asia, Europa og Afrika. Jeg spilte fotball med og mot flere forskjellige nasjoner. Ellers hadde vi bl.a. leker i aktivitetsgrupper, workshops, planlegging og utførelse av party samt seminarer. Temaene som ble tatt opp ”Utviklingsspørsmål og utfordringer” og ”Tverrkulturell kommunikasjon”. Alt på engelsk. Jeg merket at nå var vi skikkelig i gang med året.

"party party"

Temaene var veldig nyttige, siden de tok opp relevante ting som jeg kommer til å møte på i år. I ”Tverrkulturell kommunikasjon” tok Pellegrino Riccardi på en humoristisk måte opp forskjellige situasjoner man ville møte hos andre kulturer enn sin egen. Har du for eksempel tenkt over at det du ser på som ”vanlig” oppførsel kan tolkes som frekkhet i en annen kultur? Vi fikk innsyn i bl.a. at vi i Norge har vi en ”blå kultur”. Det vil si at vi er et samfunn som består av lover, regler, systemer og vi viser kontrollerte følelser. En ”rød kultur” vil være typiske sør-samfunn. Til lenger sør man kommer i både Europa og ellers til Afrika finner man samfunn hvor man bl.a. viser mer indre følelser og hvor personer vil variere veldig følelsesmessig – noe de selv vil kalle dynamisk, men som vi ville sett på som ustabil.

På Lederkurset til KFUK-KFUM lært vi at det er foreldrene/ de menneskene man har rundt seg i de første årene, som former man som person de første årene og som på mange måter blir grunnsteinen for deg som individ. De som påvirker deg som person kan man stille opp i en sirkel. I den innerste sirkelen er du, i foreldre i neste, samfunnet, skolen og skolekamerater er i sirkler enda lenger ute. Det som er med de ytterste sirklene, er at de forandrer seg ut i fra hvem du er med. Her en dag kom jeg kom til å tenke på årets og fremtidens sirkel. Sirkelen kommer til å inneholde mennesker fra alle verdens kanter. Og jeg tenker at det jeg vil se og oppleve vil definitivt forme meg som menneske. Forståelse for andre kulturer, nye mennesker, oppgaver og nye venner er litt av det jeg kommer til merke har forandret meg i løpet av året. Er ikke det fint?

Pellegrino Riccardi og de fleste norske CfC deltakerne

Det nærmer seg dagen for avreise. To dager igjen. Jeg har allerede tatt farvel med det kjente og kjære hjemme hvor jeg bor. Jeg gruer meg. Jeg gleder meg. Jeg gråter. Og jeg smiler av tanken på reisen, som ligger foran meg. Det er vanskelig å forestille seg hva som venter, og det på mange måter. ”Mangel” på informasjon bekymrer meg. Hva går jeg til? Hva er det jeg har meldt meg på? Det er nok et bevisst valg. Jeg har gjort meg tanker rundt det. -  Jeg mener at uten noen særlig informasjon kan man ikke stille fordommer mot det man skal oppleve. Så sånn sett så kan jeg verken glede meg eller grue meg. Men da ville jeg ikke vært et menneske. Det er lov å ha følelser. Vi mennesker reagerer på forskjellig vis. Jeg er av den emosjonelle typen. Når jeg er virkelig nedfor skaper jeg  en slags sirkel hvor plutselig alt blir trist.

For øyeblikket er jeg borte fra nærmeste familie, nærmeste venner og kjæreste. Jeg føler meg alene. Ensom. Det er tøft. Men jeg skal klare det. Mitt motto er ”Livet er for kort til å være sur, SMIL”- jeg mener alt ligger i tankegangen, så prøv å tenk positivt. Jeg vet det er vanskelig særlig når man ser det negative i alt. Men har man sterk nok vilje og prøver hardt nok så oppnår man som oftest suksess (jeg snakker av erfaring).  Jeg reiser bort fra det nære, kjente og trygge. Men når det er tunge og tøffe tider, er det viktig å huske at det bare er for en liten periode. 

Og som min farfar alltid pleide å si i store sammenhenger:

" En får ikke støtt det en synes er best, 

de ting he i livet en ønsker seg mest; 

men kunsten den er ser du alltid i tenke, 

om det ser mørkt ut så kan det seg jenke.

Om dager er triste og alt går på skjeve,

så husk at det koster, det koster å leve; 

men det skal du vite og det skal du tro, 

at bak etter fjære så kommer det flo.

Og tidene de skifter fra år og til år

og flust opp av lykke og motgang du får,

men best er du stillet om alltid du tenker, 

aldri så galt at det ikke seg jenker. "

Resignasjon (Ukjent)

– Det er ikke farvel skjønner dere, det er bare snakkes!

Når tiden går fort...

...så har man det gøy!  Det er blitt en stund siden forrige innlegg og sånn er det bare! Tiden går fort og reisen til Kenya nærmer seg nå med stormskritt. KFUK-KFUM Lederkurs ble holdt på Sunnmøre folkehøyskole hvor jeg skal ha min base neste halvår. Det var et tettpakket og innholdsrikt program fra kl.08 om morgenen til kl.23 om kvelden og vel så det. Vi var omtrent 60 stk. samlet fra forskjellige programmer innenfor KFUK-KFUM (YPP- young peace performers, Tensing Norway, KFUK-hjemmet) inkludert stipendiater fra skolen.

Sunnmøre folkehøyskole

Introduksjonen og den røde tråden gjennom uken var: Hvem er du? Hvorfor er du her? Hva skal du gjøre med det? Man skulle kanskje tro at det var lett å svare på disse spørsmålene. ”Jeg er Sofie, kommer fra Karmøy, jeg skal delta på CFC, og med det skal jeg dra til Kenya og Tanzania”. Nei, tro om igjen. Gjennom hele kurset fikk vi et større innsyn i hvem man faktisk er som person og ikke minst hvordan man er som leder.  

Ved forelesninger og øvelser fikk man tankegangen til å rulle og gå. Jeg har en bre erfaring på mange måter innenfor KFUK-KFUM og har bl.a. gått på tre lederkurs (LiV 1,2 og 3). Man skulle kanskje tro at jeg hadde lært det man trengte å vite der ang. lederskap. Men det ligger virkelig noe i det utrykket at man lærer så lenge man lever. Visste du for eksempel at du spiller en stor rolle i forhold til de menneskene rundt deg? Visste du at du er med på å forme dem som mennesker og til å bli den de er som person? Visste du at du holder en del av deres liv i hånden din?  - Så ta godt vare på de menneskene som er rundt deg!

I løpet av kurset fikk man bl.a. mer innsikt organisasjonen KFUK-KFUM med hovedfokuset på hele mennesket (Ånd, Sjel og Kropp). Vi gikk også nærmere inn på forskjellige typer leder- og personlighetsstiler, om man er 1) styrende 2) initiativrik 3) analytisk eller 4) støttende. Etter hvert som vi kom dypere i temaet, viste det seg at vi har litt av alle typene i oss- det er bare situasjonsbestemt når vi tar i bruk de forskjellige.

Før jeg kom til Sunnmøre og skulle møte de andre Communication for Change (CfC) deltakerne var jeg veldig spent med mine bekymringer. Hvem kom jeg til å møte, hvordan var de og ville gruppen fungere? Selv synes jeg at vi i CfC ble godt kjent i løpet av kurset.  Til tross for det tettpakkede programmet ble det sosial tid etterpå- noe som resulterte i sene kvelder. Vi hadde refleksjonsgrupper hvor vi alle var samlet, og inntrykket jeg sitter igjen med er at vi er en god gjeng som lytter på hverandre og kan snakke med hverandre om alt.  Etter en intens uke på KFUK-KFUM Lederkurs, er jeg nå proppa full av temaer til ettertanke og erfaringer jeg kan ta med meg videre i året som kommer. Jeg har blitt godt kjent med de andre deltakerne, og jeg merker det er godt å være i gang.

Startskuddet til utgangen av komfortsonen

Det er fredag og tiden er inne for å starte på det eventyrlige skoleåret 14/15. Ulsteinvik, Ålesund er første destinasjon. Deltakerne fra KFUK-KFUM i ettåringsprogrammet samles på folkehøyskolen for bibel og ledertreningskurs. Her blir vi en liten uke før turen går til Oslo og alt går i ett sett før vi drar utenlands.

Helt ærlig, vet jeg ikke hva som ligger foran meg,  men forhåpentligvis noe nytt. Det litt spesielle folkehøyskolelivet venter på meg, men først skal jeg en ”svipptur” innom Afrika. Jeg starter med et forkurs i Kenya på ca. 3 uker før jeg  drar videre til Tanzania for tre mnd. Vi har alle godt av å komme oss litt ut av komfortsonen vår i blant. Ang. meg vil jeg si at jeg har tråkka kraftig utenfor min.  HALLO, Afrika- jeg skal til Afrika! Lille meg skal til Afrika, ett helt annet kontinent! Fikk høre fra mormor ”Er du så eventyrlysten du altså? Det hadde jeg ikke trodd om deg” Vel mormor, for å være helt ærlig hadde jeg ikke trodd det samme om meg selv jeg heller!

Kanskje du da lurer på hvorfor jeg i alle dager har valgt å begi meg ut på dette? Som kjendisene ville sagt hvis de skulle lagt opp en karriere ”personal reasons”/ ”personlige årsaker”. Vel, ja, på mange måter er det det samme for meg. Men ikke private av den grunn! For å gjøre det oversiktlig for meg i etterkant(hvis jeg skulle angre) og for du som leser nå, setter jeg det opp punktvis.

·      Ha ett friår med mening

à I tiden før vi skulle søke på Samordnaopptak, visste jeg ikke hva jeg skulle studere videre eller hva jeg ville bli. Det gjør jeg ikke pr. i dag heller. Derfor tenkte jeg at ett friår ville passe fint. Men det måtte være ett med mening i, ikke at jeg skulle sitte hjemme og sture eller bare jobbe.  

·      Selvutvikling

à Programmet jeg deltar på virker til å sette deg som enkeltindivid på mange prøver. Prøver som man kanskje ikke visste man trengte for å kunne vokse enda mer som person og medmenneske. Vi har alle noe vi kan jobbe med og bli bedre på.

·      Hjelpe andre

à Dette punktet henger mye sammen med det første (ett firår med mening) mitt engasjement for å hjelpe andre startet med turen til Palestina tidligere i vinter. Så da jeg så på innholdet i ettåringsprogrammet, fikk jeg følelsen at dette var en gylden mulighet til å hjelpe andre mennesker! (Jeg skal hjelpe til på et barnehjem i Tanzania)

·      Oppleve en annen kultur

à Dette er vel en årsak som har kommet frem etter hvert. Så klart blir det jo spennende å få oppleve en helt annerledes kultur på så nært hold!

Uansett hva som venter, så er jeg innstilt på å få et spennende og innholdsrikt år.  Samtaler med venner og familie som sier  ”dette blir kjekt”, ”dette blir spennende” hjelper meg virkelig. Særlig når det eneste inntrykket jeg har om det kommende året er fra vaksinasjoner og ord om alle sykdommer jeg må passe meg for å få!  

Første flytur alene er nå tatt, og jeg klarte det fint(ser du mamma!). Ett lite skritt i retning ut av komfortsonen er tatt på den store reisen som nå ligger foran meg. Vi snakkes!