De tøffe stundene

Det å finne veien, blir plutselig en utfordring når man står på egne bein. Nytt sted, nye mennesker, nye veier, nye gater og andre transport muligheter. Fly, tog, trikk, buss og google maps! Det er ikke alltid like lett.

”Man går ofte feil, men til slutt finner man den riktige vei. ”

I uken som var, befant jeg meg på Fredskorpset sin Youth Camp. Vi var samlet 15 utvekslingsprogram for ungdom, med deltakere fra Asia, Europa og Afrika. Jeg spilte fotball med og mot flere forskjellige nasjoner. Ellers hadde vi bl.a. leker i aktivitetsgrupper, workshops, planlegging og utførelse av party samt seminarer. Temaene som ble tatt opp ”Utviklingsspørsmål og utfordringer” og ”Tverrkulturell kommunikasjon”. Alt på engelsk. Jeg merket at nå var vi skikkelig i gang med året.

"party party"

Temaene var veldig nyttige, siden de tok opp relevante ting som jeg kommer til å møte på i år. I ”Tverrkulturell kommunikasjon” tok Pellegrino Riccardi på en humoristisk måte opp forskjellige situasjoner man ville møte hos andre kulturer enn sin egen. Har du for eksempel tenkt over at det du ser på som ”vanlig” oppførsel kan tolkes som frekkhet i en annen kultur? Vi fikk innsyn i bl.a. at vi i Norge har vi en ”blå kultur”. Det vil si at vi er et samfunn som består av lover, regler, systemer og vi viser kontrollerte følelser. En ”rød kultur” vil være typiske sør-samfunn. Til lenger sør man kommer i både Europa og ellers til Afrika finner man samfunn hvor man bl.a. viser mer indre følelser og hvor personer vil variere veldig følelsesmessig – noe de selv vil kalle dynamisk, men som vi ville sett på som ustabil.

På Lederkurset til KFUK-KFUM lært vi at det er foreldrene/ de menneskene man har rundt seg i de første årene, som former man som person de første årene og som på mange måter blir grunnsteinen for deg som individ. De som påvirker deg som person kan man stille opp i en sirkel. I den innerste sirkelen er du, i foreldre i neste, samfunnet, skolen og skolekamerater er i sirkler enda lenger ute. Det som er med de ytterste sirklene, er at de forandrer seg ut i fra hvem du er med. Her en dag kom jeg kom til å tenke på årets og fremtidens sirkel. Sirkelen kommer til å inneholde mennesker fra alle verdens kanter. Og jeg tenker at det jeg vil se og oppleve vil definitivt forme meg som menneske. Forståelse for andre kulturer, nye mennesker, oppgaver og nye venner er litt av det jeg kommer til merke har forandret meg i løpet av året. Er ikke det fint?

Pellegrino Riccardi og de fleste norske CfC deltakerne

Det nærmer seg dagen for avreise. To dager igjen. Jeg har allerede tatt farvel med det kjente og kjære hjemme hvor jeg bor. Jeg gruer meg. Jeg gleder meg. Jeg gråter. Og jeg smiler av tanken på reisen, som ligger foran meg. Det er vanskelig å forestille seg hva som venter, og det på mange måter. ”Mangel” på informasjon bekymrer meg. Hva går jeg til? Hva er det jeg har meldt meg på? Det er nok et bevisst valg. Jeg har gjort meg tanker rundt det. -  Jeg mener at uten noen særlig informasjon kan man ikke stille fordommer mot det man skal oppleve. Så sånn sett så kan jeg verken glede meg eller grue meg. Men da ville jeg ikke vært et menneske. Det er lov å ha følelser. Vi mennesker reagerer på forskjellig vis. Jeg er av den emosjonelle typen. Når jeg er virkelig nedfor skaper jeg  en slags sirkel hvor plutselig alt blir trist.

For øyeblikket er jeg borte fra nærmeste familie, nærmeste venner og kjæreste. Jeg føler meg alene. Ensom. Det er tøft. Men jeg skal klare det. Mitt motto er ”Livet er for kort til å være sur, SMIL”- jeg mener alt ligger i tankegangen, så prøv å tenk positivt. Jeg vet det er vanskelig særlig når man ser det negative i alt. Men har man sterk nok vilje og prøver hardt nok så oppnår man som oftest suksess (jeg snakker av erfaring).  Jeg reiser bort fra det nære, kjente og trygge. Men når det er tunge og tøffe tider, er det viktig å huske at det bare er for en liten periode. 

Og som min farfar alltid pleide å si i store sammenhenger:

" En får ikke støtt det en synes er best, 

de ting he i livet en ønsker seg mest; 

men kunsten den er ser du alltid i tenke, 

om det ser mørkt ut så kan det seg jenke.

Om dager er triste og alt går på skjeve,

så husk at det koster, det koster å leve; 

men det skal du vite og det skal du tro, 

at bak etter fjære så kommer det flo.

Og tidene de skifter fra år og til år

og flust opp av lykke og motgang du får,

men best er du stillet om alltid du tenker, 

aldri så galt at det ikke seg jenker. "

Resignasjon (Ukjent)

– Det er ikke farvel skjønner dere, det er bare snakkes!