For allerede to dager siden var det en mnd. til flyet
går hjemover mot Norge. Det er ikke til å tro at dagene har gått så fort. Nå er
det om å gjøre å virkelig nyte dagene til det aller beste. Onsdag i uken som
kommer drar jeg og min reisepartner Solveig sammen med tre av volontørene her
på en liten ferieuke. Vi drar til Lake Malawi som er en god busstur unna. Det
skal bli godt å slappe av etter alle gruppene og gjestene vi har hatt den siste
tiden.
Den første gruppen vi hadde her
var fotolinja ved Sunnfjord Folkehøyskole. De var en liten gruppe for noen
dager, men en liten tentamen før den store eksamenen når Sunnmøre folkehøgskule
skulle komme. Vi hadde samme program for begge gruppene, den eneste forskjellen
var at gruppene var forskjellige størrelser. Jeg tar utgangspunkt i besøket av
Sunnmøre folkehøgskule (SUFH) når jeg viser til aktiviteter vi har gjort.
Den første dagen var
ankomstdagen, og det var her mitt ansvar lå. For å bli kjent med hverandre
nordmenn og tanzanianere, hadde vi kjekke konkurranser med lag på fotballbanen
ved senteret. Mange av lekene/konkurransene var typiske 17.mai leker.
|
Alt på plass, mangler bare deltakerne |
|
Store som små deltar, løpe med potet i skjeen! |
|
Her tror jeg de små virkelig koste seg |
|
Hopping/løping i potetsekk |
|
Man kan lett se forskjellen på hvem som har teknikken inne, armer ikke lov! (de minste hadde vannflaske) |
|
Gå på ski sammen med andre kan være en utfordring! |
|
Siste aktivitet var å dra i tau, store som små er med! |
Den andre dagen hadde gruppen en
dag relatert til Ilula Orphan Program- IOP. Det ble gjort omvisning rundt
barnehjemmet, hvor det er bl.a. syrom, skomakere, hage og gård med dyr. I
tillegg ble SUFH delt i to, hvor det ble gjort et besøk i Kids Corner,
Pre-school(barnehagen) og på Lords Hill High School(videregående skole, som
foreløpig fortsatt er ungdomsskole). Begge disse instituttene er det IOP som
eier og driver. IOP har en avdeling med sponsor-program, hvor unger som enten
er foreldreløse eller som ikke har råd til å gå på skole kan få sponsorer fra
andre land. På disse skolene er det også barn utenfor sponsorprogrammet deres
som går på disse skolene.
Samme dag ble det også gjort
aktiviteter på fotballbanen i grupper. Det var kjekke oppgaver for både store
og små!
|
Her var det en stasjon som gikk ut på å lage kjoler av avispapir |
|
En annen stasjon var å få plass til to i én stor t-skjorte |
Et obligatorisk besøk til
Masai-landsbyen, eller rettere sagt til den store Masai-familien, er intet
unntak. Det startet som alltid med en gudstjeneste i kirka. Prekenen ble holdt
av læreren på internasjonal linje(den linja jeg skal gå på etter nyttår)Lars
Erling, på kiswahili og norsk. Det var gøy! Etterfulgt av gudstjenesten gikk vi
bort til husene hvor den store familien var spredt rundt(6koner og utallige
barn og barnebarn), og det ble gitt omvisning.
|
Kan umulig være behagelig å sove på dette her?! |
Siste hele dag SUFH var her, var
vi alle sammen ute i fosterfamilier. IOP har også en avdeling/program hvor
foreldreløse barn blir tatt vare på av familier. Det er så fint å se hvilke
grener IOP har, og få se hvordan det fungerer. Jeg var sammen med Katrine fra
SUFH og Tamari (min sørpartner) som vår tolk. Opplevelsen var veldig lik som da
jeg overnattet hos Mwanaiba og Tamari, men det er alltid noe annerledes. Denne
gangen var det vi som skulle slakte høna, og det skjedde ikke uten en
utfordring nei! Høna ble slaktet, men i det hodet var av startet den og flakse.
Stakkars Katrine som slaktet den ble redd og slapp taket på bena og der flakset
høna av gårde! Hahaha! Det ble en liten jakt på den høna, men mat det ble det!
Den familien vi besøkte bestod av
tre fosterunger. Fosterforeldre var biologisk sett besteforeldrene til disse
tre barna, for deres datter var gått bort. Vi hadde med såpebobler, ballonger,
baller, bøker til barna og kniver. Vi fikk ta del i matlagingen, som tidligere
nevnt tar en evighet her. Tiden gikk så fort og fire timer ble alt for lite.
Men det så ut til at barna hadde det fint, og besteforeldrene sa de likte
maten! Så da var oppdraget fullført!
|
Glade unger med såpebobler |
|
Fint bilde av gammel og ekte kjærlighet, svalt og fint i skyggen av treet. |
Ellers er livet herlig, sola
skinner og livet smiler tilbake. Som jeg allerede har nevnt flere ganger,
menneskene her er helt fantastiske. Det er alltid noen som sier hei og spør
hvordan du har det. Jeg nyter virkelig dagene her, og jeg vil fortsette å gjøre
det beste ut av oppholdet her. Sørpartnerne mine sa det så fint: ” dere har
blitt som våre søstre nå og det kommer til å bli så trist når dere reiser, men
så blir det veldig fint å se hverandre igjen i januar!” Og det er helt sant!
Jeg kan ikke forestille meg hvordan det vil bli å si farvel til de gode
menneskene her, både arbeiderne og jentene på senteret. Men la oss ikke tenke
på det nå! Det er 1 måned igjen, og den tiden skal nytes som bare det!
Vi skrives nok en gang
til før jeg forlater Afrika og Tanzania!
|
Min "kollega" og venn Ajolon og meg på aktivitetsdagen på senteret |
Vi snakkes!
Så fint å høre at du trives i Tanzania og med folkene der! Men, det blir nå veldig godt å få deg hjem igjen til Norge også da! <3
SvarSlettJa, sant må sies at det skal bli fint å komme hjem også, Maria! <3
Slett