Det er ikke til å tro

For allerede to dager siden var det en mnd. til flyet går hjemover mot Norge. Det er ikke til å tro at dagene har gått så fort. Nå er det om å gjøre å virkelig nyte dagene til det aller beste. Onsdag i uken som kommer drar jeg og min reisepartner Solveig sammen med tre av volontørene her på en liten ferieuke. Vi drar til Lake Malawi som er en god busstur unna. Det skal bli godt å slappe av etter alle gruppene og gjestene vi har hatt den siste tiden.

Den første gruppen vi hadde her var fotolinja ved Sunnfjord Folkehøyskole. De var en liten gruppe for noen dager, men en liten tentamen før den store eksamenen når Sunnmøre folkehøgskule skulle komme. Vi hadde samme program for begge gruppene, den eneste forskjellen var at gruppene var forskjellige størrelser. Jeg tar utgangspunkt i besøket av Sunnmøre folkehøgskule (SUFH) når jeg viser til aktiviteter vi har gjort.

Den første dagen var ankomstdagen, og det var her mitt ansvar lå. For å bli kjent med hverandre nordmenn og tanzanianere, hadde vi kjekke konkurranser med lag på fotballbanen ved senteret. Mange av lekene/konkurransene var typiske 17.mai leker.

Alt på plass, mangler bare deltakerne

Store som små deltar, løpe med potet i skjeen!

Her tror jeg de små virkelig koste seg

Hopping/løping i potetsekk

Man kan lett se forskjellen på hvem som har teknikken inne, armer ikke lov! (de minste hadde vannflaske)

Gå på ski sammen med andre kan være en utfordring!

Siste aktivitet var å dra i tau, store som små er med!

Den andre dagen hadde gruppen en dag relatert til Ilula Orphan Program- IOP. Det ble gjort omvisning rundt barnehjemmet, hvor det er bl.a. syrom, skomakere, hage og gård med dyr. I tillegg ble SUFH delt i to, hvor det ble gjort et besøk i Kids Corner, Pre-school(barnehagen) og på Lords Hill High School(videregående skole, som foreløpig fortsatt er ungdomsskole). Begge disse instituttene er det IOP som eier og driver. IOP har en avdeling med sponsor-program, hvor unger som enten er foreldreløse eller som ikke har råd til å gå på skole kan få sponsorer fra andre land. På disse skolene er det også barn utenfor sponsorprogrammet deres som går på disse skolene.

Samme dag ble det også gjort aktiviteter på fotballbanen i grupper. Det var kjekke oppgaver for både store og små!

Her var det en stasjon som gikk ut på å lage kjoler av avispapir

En annen stasjon var å få plass til to i én stor t-skjorte

Et obligatorisk besøk til Masai-landsbyen, eller rettere sagt til den store Masai-familien, er intet unntak. Det startet som alltid med en gudstjeneste i kirka. Prekenen ble holdt av læreren på internasjonal linje(den linja jeg skal gå på etter nyttår)Lars Erling, på kiswahili og norsk. Det var gøy! Etterfulgt av gudstjenesten gikk vi bort til husene hvor den store familien var spredt rundt(6koner og utallige barn og barnebarn), og det ble gitt omvisning.

Kan umulig være behagelig å sove på dette her?!

Siste hele dag SUFH var her, var vi alle sammen ute i fosterfamilier. IOP har også en avdeling/program hvor foreldreløse barn blir tatt vare på av familier. Det er så fint å se hvilke grener IOP har, og få se hvordan det fungerer. Jeg var sammen med Katrine fra SUFH og Tamari (min sørpartner) som vår tolk. Opplevelsen var veldig lik som da jeg overnattet hos Mwanaiba og Tamari, men det er alltid noe annerledes. Denne gangen var det vi som skulle slakte høna, og det skjedde ikke uten en utfordring nei! Høna ble slaktet, men i det hodet var av startet den og flakse. Stakkars Katrine som slaktet den ble redd og slapp taket på bena og der flakset høna av gårde! Hahaha! Det ble en liten jakt på den høna, men mat det ble det!

Den familien vi besøkte bestod av tre fosterunger. Fosterforeldre var biologisk sett besteforeldrene til disse tre barna, for deres datter var gått bort. Vi hadde med såpebobler, ballonger, baller, bøker til barna og kniver. Vi fikk ta del i matlagingen, som tidligere nevnt tar en evighet her. Tiden gikk så fort og fire timer ble alt for lite. Men det så ut til at barna hadde det fint, og besteforeldrene sa de likte maten! Så da var oppdraget fullført!  

Glade unger med såpebobler

Fint bilde av gammel og ekte kjærlighet, svalt og fint i skyggen av treet.

Ellers er livet herlig, sola skinner og livet smiler tilbake. Som jeg allerede har nevnt flere ganger, menneskene her er helt fantastiske. Det er alltid noen som sier hei og spør hvordan du har det. Jeg nyter virkelig dagene her, og jeg vil fortsette å gjøre det beste ut av oppholdet her. Sørpartnerne mine sa det så fint: ” dere har blitt som våre søstre nå og det kommer til å bli så trist når dere reiser, men så blir det veldig fint å se hverandre igjen i januar!” Og det er helt sant! Jeg kan ikke forestille meg hvordan det vil bli å si farvel til de gode menneskene her, både arbeiderne og jentene på senteret. Men la oss ikke tenke på det nå! Det er 1 måned igjen, og den tiden skal nytes som bare det!

Vi skrives nok en gang til før jeg forlater Afrika og Tanzania!

Min "kollega" og venn Ajolon og meg på aktivitetsdagen på senteret

Vi snakkes!